De tre første ukene i Desember var vi så “uheldig” at vi måtte reise til Cape Town for å ta eksamen. Dette resulterte i en uke med studie og to uker med ferie, det syntes vi at vi hadde fortjent!
Når vi ankom Cape Town fant vi fort ut at dette ikke var en vanlig afrikansk storby. Vi begynte nesten å lure på om vi hadde landet i Europa. Men ser du godt etter er det ingen tvil om at Sør-Afrika er et utviklet land, men som fortsatt har flere av tredje verdens sosiale problemer. Forskjellen på fattig og rik er enorm. Når man kjører på motorveien fra flyplassen kan man så vidt skimte de flere hundretusen blikktakk på andre siden av muren, som står i sterk kontrast til de mange moderne skyskraperne i sentrum.
Før studieuka fikk vi noen dager med sightsing i Cape Town, og Robben Island var et av stedene vi hadde lyst å dra til. Robben Island er en øy som ligger en halvtimes båttur utenfor sentrum og er mest kjent for å bli brukt som et fengsel for politiske fanger som kjempet mot apartheid. En av turens høydepunkt var så klart å se cellen der Nelson Mandela satt fra 1963 til 1990. Mandela fikk senere nobels fredspris i 1993 og ble den første svarte presidenten i Sør Afrika i 1994.
Etter Robben Island gikk turen til University of Western Cape der vi skulle ha en ukes kurs i idrett og utikling med en avsluttende eksamen. Etter et halvt år borte fra skolebenken, ble det en hard overgang til en studiehverdag med undervisning fra 9-16, men det ble likevel en veldig lærerik uke med flere gode forelesere. I tilegg var det digg å kunne henge sammen med en hel haug av nordmenn! Vi fikk også med oss et norsk julebord, med afrikansk safarimat og norske julesanger. Dagen etter julebordet gikk team Mwanza en varm fjelltur opp til Cape Towns stollthet, Table Mountain.
Sammen med Lene, en folkehøyskolevenninne av Andreas, og Linn, leide vi en bil og tok oss en kjøretur til blant annet Cape Point, et av de sørligste punktene i Afrika. Det ble en fin dag med nydelig vær og fantastisk mye vind.

Til fotografens fornøyelse fikk vi nærkontakt med mange pingviner i Sam's Town. Flere pingubilder finner du i galleriet.
Etter denne dagen dro Tore hjem til Tanzania for å være sammen med kjæresten på Zanzibar. Mens Andreas og Eli ble igjen for å surfe.

Eilif, Thea og Andreas gjør seg klar til verdens høyeste strikkhopp. (Han til høyre var ikke akkurat like selvsikker før hoppet som bildet kan tyde på...)
Vi hadde på forhånd planlagt å surfe en uke i Cape Town, men vi måtte til slutt innse at surfeforholdene ikke var på vår side. Så da tok vi istendenfor en spontant og lang roadtrip over tre dager sammen med en kompis av Tore, Eilif, og Thea, en klassevenninne. Første stopp, seks timer utenfor Cape Town, var verdens høyeste strikkhopp på 216 meter! Etter man hoppet, eller i noens tilfelle, ble dyttet utenfor kanten, kunne man nyte hele syv sekunder med fritt fall, en sykt kul opplevelse!
På kvelden kom vi fram til flotte Jefferey’s Bay som egentlig er kjent for å være et surfeparadis, men vi var igjen svært uheldige med forholdene. Men det ble likevel en fin dag på stranden sammen med en gjeng fra klassen som hadde reist i forveien.

På vei tilbake fra J-Bay var vi vitne til en av tidenes solnedganger som ble en flott avslutning på turen vår.
Følg med videre! Man vet jo aldri, neste innlegg kan jo hende kommer litt kjappere…










Konge!!!
Neste gang maa vi nok legge turen innom Sor-Afrika og!
Vi sakna dokke, men har det og veldig fint paa Zanzibar, og gleda oss til aa utforske Asia om nokken daga.
Nyt den siste tida i Mwanza!